Snart jul...

Da er det første lyset i adventsstaken tent, det er første søndag i advent..
Et nytt kirkeår er startet, så da er det bare å vente på jula og minne om Jesu fødsel..
I desember er det vanlig med adventskalender, og det blir det i år også..
Årets adventskalender er i bloggvariant - og 1.episode er ferdig til publisering..
Dere må bare vente til tirsdag, men følg med, følg med!!

Jeg har navnedag!

Guro:

Betydning: Guds hemmelige kunnskap, gude-kunnskap eller stridskvinne

Forklaring: Variant av Gudrun hvor gud betyr Gud og run (rún) betyr hemmelig kunnskap

Opprinnelse: norrøn

Folketro: Guro Rysserova var ho som i folketroa red i spissen for Åsgårdsreien

(Åsgårdsreien var samling av de døde som hadde lidd en unatrulig død og som kom sammen for å vende tilbake til sine gamle bosteder. Dette skjedde på vinterens mørkeste tid, rundt jul. De kunne rasere husene, spise opp all julematen og drikke juleølet)

Navnedag: 24.november (idag!!!!)

Andre former: Goro, Gurin, Gurina, Gurine, Guru, Gurå, Gyro
Popularitet: 3977 personer i Norge har Guro som første fornavn, hvor av 3337 har Guro som eneste fornavn. Det skjedde ei økning i populariteten på 90-tallet

Eksamenstid

Det er lørdagskveld, en litt kjip en sådan:
-Kjæresten er på julebord
-Jeg leser til eksamen
-Det er 5plussgrader og regn
-Hybelen ser ut som et kaos
Det er litt kjipt rett og slett
Har mye heller lyst til å ta opp strikketøyet, men må være flink
- får heller prøve å kose meg med lesinga og spise litt nybakt brød..
Og trøste meg med at det kommer hyggeligere lørdagskvelder, og mange av dem.. Heldigvis

Sofasukk

Hva gjør man når hodet er tett og ingenting fungerer?

Man innser at det ikke er noe poeng i å sitte på universitetet, så man går sin vei

Finner en garnbutikk og handler (masse) garn

Drar heim for å sette seg i sofaen med strikkepinnene

Drikke litt kruttsterk kaffe

Bestiller forsinket bursdagsgave på nettet (to svenske heklebøker sådan..)

Surfer litt rundt, og finner ut at jeg kan skriv noen ord på min egen blogg..

Jeg er en sofasliter under et ullpledd med papirlommetørkler i nærheta, that's me!

(bør kanskje ha litt dårlig samvittighet siden det er under en måned til eksamen, men det sier vi ikke så høyt..)

Helg

Noen pusser tenner (det gleder alltid en tannlegestudents hjerte)

- sykler har nemlig tenner de også..

Og jeg fyller fryseren:

- så syns vi begge at det smakte med nybakt sjokoladekake

Fugl?

Hei! Stopp en halv!
Du der, du med krøllene, jeg sa du skulle stoppe.
Hvem, jeg?

Du ja, jeg har en høne å plukke med deg

Men jeg er da ingen høne. Ingen fjær og ingen nebb. Ikke har jeg noen unger, så ikke kan du kalle meg hønemor heller.

Mmhff,(tror denne jenta er en liten kverulant, la oss se hvor langt ho kommer seg, tror ho har møtt sin overmann, eller overfugl..) Hvilken fugl er du da?

Tja, jeg sa jo at jeg ikke har verken fjær eller nebb, så fugl i den betydning er jeg ikke, men jeg har kanskje noen fuglegener i meg. La meg tenke litt.
Hmmm..
1: Jeg er ei ordentlig urokråke
2: Innimellom kan jeg være ei lita tøvsjur – enkelte hevder i alle fall det..
3: Har ikke motorsykkel, men eier en råkul motorsykkeldress, så kan i alle fall være ei eksosrype.
Se der, der kom jeg opp med tre fugler jeg er, så nå får du da være fornøyd.

(Det var visst mer futt i denne jenta enn jeg hadde forventet, æsj altså, men slaget er ikke tapt). Kan du ikke komme opp med mer enn det? Er ikke så veldig imponert.

Jeg kan da ikke være mer fugl enn det.
- Jeg har ikke haukeblikk
- Ikke har jeg storkelegger
- Og ikke går jeg gåsegang
- Ikke ser skrifta mi ut som noen kråketær heller.
- Vil ikke kalle meg selv en forpjusket liten sjurunge, men kanskje jeg likner en hvis jeg må stå opp i otta. Så er ikke en utpreget morrafugl altså, bare later som innimellom..
- Og klok som ei ugle vil jeg ikke påberope meg å være.
- Dessuten er det er vanskelig å være turteldue alene, men kan kanskje helle litt mot den kategorien… Det avhenger vel litt av hvilket selskap jeg er i. Trenger ikke å utdype det så mye mer.

Du er altså ikke sann!
Joda, det er jeg! Er et menneske av kjøtt og blod, med tanker og følelser. Så nå sier jeg takk og farvel til deg. Du kan bare stå her å se dumt på meg, jeg føler meg litt uglesett nå og det gidder jeg ikke. Adjø!

Ikke gå! Jeg er ikke ferdig med deg…
….
Borte ble ho. Jaja, ho kunne da svare for seg, det skal ho ha. Men ikke tro at jeg skal la henne få vite det.

Sommer 2009

Hva har da egentlig skjedd de ni ukene som har gått siden jeg avla eksamen på 2.året?

Jeg
- har jobbet 3 uker på tannlegekontor, veldig spennende og lærerikt
- har jobbet 3 uker i Tromsø også, både tidlig og seint i ferieperioden
- har hatt ferie og vært på hytta
- har vært masse sammen med kjæresten
- har vært på flere fjellturer
- har truffet foreldre, søsken, slekt og venner. Både egne og kjærestens..
- har bakt ca 100 grovbrød og litt færre knekkebrød
- har mistet stemmen, og fått den tilbake igjen
- har vært på LS, sommeren blir ikke helt det samme uten en lagsleir
- har plukket blåbær
- har lagd flere runder med syltetøy
- har strikket bryllupsvotter, totalt fire par
- har hatt krig med ei boddør og alt for masse gammel og flassete maling
- har spist masse is

Men hva har jeg ikke fått gjort?
Jeg
- har bakt for lite
- har ikke lært Kathrine å lage marsipankake, beklager så masse, tar det til neste år
- har syklet for lite
- har ikke badet i havet
- har ikke tatt mange bilder
- har ikke vært sør for Lofoten, eller nord for Tromsø
- har ikke vært flink nok til å holde kontakten med venner litt lengre unna
- har ikke fått maling på boddøra
- har ikke blogget
- har ikke lest noe av skjønnliteraturen jeg hadde planlagt



Konklusjon: alt i alt en bra sommer, og jeg er ikke noe overmenneske som klarer alt. Særlig ikke når jeg alltid er litt for flink til å planlegge alt jeg innbiller meg at jeg skal rekke. Men, det er ikke så farlig. Sommeren har vært herlig!

jogging

Hva er det som får så mange mennesker i dag til å kle på seg joggesko, bare for å løpe en tur? Poenget med turen er ikke å komme noe sted, man kan jogge en runde eller man kan jogge til et punkt og samme rute tilbake igjen. Man løpet ikke i fra noe eller noen, man bare løper. For mange løper man kanskje uten noe mening i det hele tatt.

Jeg har da akkurat kommet inn fra en joggetur. Eller motbakkeløping som det heller kan kalles. Når man bor nesten nede ved havet i en by, og man ikke skal jogge så alt for mye på asfalt, er det bare å jogge mot den eneste høyden i nærheta. Altså oppover en hel haug med bakker, motbakker. Vel oppe på toppen (klarte til og med å motstå fristelsen for å smake på blåbæra som sto så fin og fristende til), så kom jeg til meg selv, dette ble da en litt for kort tur. Hva annet er det å gjøre da enn å beine videre? Oppover og nedover i lysløypa. For å komme til enden og da være i den vissheten om at det bare er å snu. Å vite at det er noen oppoverbakker igjen, og at det snart kommer en bakke som jeg ikke skjønner at det er mulig å jogge opp, så utrolig lang og så utrolig bratt.

Det er ikke bakkene som er poenget med turen. Joggeturen i dag var for å klarne litt opp i hodet. Det er der mye av aktiviteten min foregår når jeg er ute på joggetur. Jeg ser på det som ideelle muligheter for å sortere tanker. Er det noe hodet er fullt av for tiden, så er det tanker og ideer. Både egne og andres, noen gode, andre mindre gode. Noen planer som kanskje er gjennomførbare, andre som bare er drømmer. Tanker, drømmer og håp. Alt surrer rundt i et kaos oppe i hodet.

Etter noen meter i joggesko, kjenner at musklene jobber. Svetten pipler frem. Lungene øker ventilasjonsmengden. Det rare er at på samme tid så kommer tankene litt i system. Ting setter seg mer, jeg syns jeg klarer å skille mellom gode og dårlige ideer. De negative tankene blir liggende igjen etter hvert som jeg tilbakelegger flere meter, jeg orker ikke å drasse dem med meg videre. De erstattes heller av positive tanker, håp og ikke minst erstattes de av entusiasme.

Jeg jogger ikke fast, og har ikke forsket på gode løpeteknikker. Ikke er jeg god til å ha et høyt tempo heller, så velger heller langkjøring selv om det ikke alltid er like morsomt. Jeg er ikke avhengig av å jogge så og så mye, eller så og så ofte. Men jeg kan kjenne gleden av å bevege meg. Mestringsfølelsen av å komme meg opp den utrolig lange og bratte bakken, og kjenne melkesyra svi i beina. Roligheten og tilfredsheten som kommer etter at man er kommet seg heim igjen og fått tatt en dusj. Og ikke minst kjenne på at tankene i hodet er litt mer under kontroll.

(snart kommer det kanskje et lite innlegg om hva som egentlig har skjedd i sommer…)

Handywoman?

Hva gjør man når lyset over kjøkkenbenken faller ned når man skal lage seg ettermiddagskaffe? Det var nettopp dette som skjedde på hybelen min i dag. Jeg tittet meg rundt for å se om det fantes en handyman i nærheten, men mine 14kvadratmeter rommer ikke slikt for tiden. Da var det bare å ta skjea i den andre handa, utsette kaffen, og leite opp det som kanskje kunne erstatte en handyman i kjøtt og blod, nemlig verktøy.Altså, man kan ikke bo på en hybel uten å ha litt verktøy slik at man kan fikse enkelte ting selv. Men jeg kan ikke akkurat betegnes som noen handywoman, det kan jeg skrive under på etter denne ettermiddagen.

Det begynte ganske greit, ryddet benken, fant frem blyant og målbånd, verktøy og skruer (den ene av de som lyset hadde hengt på, fant ut at den ikke var interessert i å bli hengt opp igjen, så den bare stakk av, så da var det fint at jeg hadde en ekstra på lur). Måtte vaske litt også, det blir da skittent under skapene også, og særlig under lysarmaturet (kanskje noen bør sjekke under sine skap...)

Gikk i gang med skru nummer 1, men den ville ikke inn. Wræhh.. Skruen danset ballett og var absolutt ikke interessert i å borre seg inn i kjøkkenskapet mitt. Har da lært at man må lage et "hull" slik at skruen har noe å ta tak i, men hvordan gjør man det da?

Syl?

Nææ, så innholdsrikt er ikke verktøysamlinga mi.. Kanskje stift og hammer fungerer? Har du hørt lyden av en stift som bankes inn i kjøkkenskapet fullt av kopper og asjetter? Ikke det nei, da kan jeg fortelle at det ikke høres så bra ut. Men latskapen lenge leve, jeg gidder ikke å tømme skapet for å henge opp et lys på utsiden av skapet.

Jeg plagdes, plagdes enda mer, skruen ville absolutt ikke samme vei som det jeg ville. Og ikke er det mulig å ha ei fornuftig arbeidsstilling når man skal skru på undersida av skapet og det er en stykk kjøkkenbenk i veien. Jeg ble irritert, sur og kjente kroppstemperaturen steg, og ble bare enda mer bestemt på å ikke gi meg, lyset skulle opp! Ingen skru skulle knekke meg.

Skru nummer 1 inne..

Skru nummer 2 inne..

Så var det å henge opp lyset.. Det datt ned igjen, wrææhhh...

Resultat: en stykk mektig irritert guro (som kjente abstinensene etter kaffe)

Målinga hadde ikke vært nøyaktig nok. Så irritert på meg selv jeg ble.

Skru ut skru nr 2 og skru den inn igjen en halv centimeter lengre bort, og lyset ble hengende.

Endelig ble det tid for kaffe!

Hva jeg ha lært av dette er:
- jeg er ingen handywoman

- jeg trenger en syl og en tommstokk

- jeg vil gjerne overlate et fremtidig liknende oppdrag til en ekte handyman.

Jeg kan heller bake noen kaker til ettermiddagskaffen, det tar nesten like lang tid, og er mye hyggeligere..

Ferie..

Å sove lenge..

Spise en lang frokost..

Gå til sentrum..

Sitte på en benk med strikketøyet i hendene..

Studere mennesker som går forbi..

Nyte sola..

Spise en av byens beste kanelboller..

Drømme seg bort i en garnbutikk..

Gå heim igjen..

Se på blomstene langs veien..

Lese avisa med en kaffekopp i hånda..
Bare la tida gå..
Er det kanskje det som kalles ferie?